Julenissen
Julenissen, ofte bare kalt Nissen, er en person som opptrer i forbindelse med
jul og han passer på å gi gaver til alle snille barn. Han blir oftest framstilt
som en eldre, vennlig mann med kraftig, hvitt skjegg og smilende øyne, kledd i
lang, rød frakk, eller kort, rød jakke, med store støvler og rød topplue. Han
kommer med gaver, ofte i en sekk på ryggen eller i en slede trukket av reinsdyr.
Julenissen har sitt utspring i den gamle helgenskikkelsen Sankt Nikolas, men
kom til Norge via Tyskland og Danmark først mot slutten av 1800-tallet.
Julenissen opptrer i dag både i populærkultur og reklame som en personifisering
av jula, og han har blitt det mest utbredte verdslige julesymbolet både i tida
før og under selve julehøytida. «Den amerikanske julenissen»s vesen og
attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra
1823.
Opprinnelse
Julenissen stammer opprinnelig fra legendene om den kristne helgenen Sankt
Nikolas, som skal ha vært biskop i havnebyen Myra på 300-tallet. Området er i
dag del av Tyrkia. Han hjalp blant annet barn og familiene deres når de trengte
det, og han ble derfor tidlig æret som beskytter for barn og unge. Han er også
vernehelgen for sjøfolk og andre.
I helgenlegendene fremstår Nikolas gjerne som den usette velgjøreren. På
1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for Sankt
Nikolas den 6. desember, dvs. Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen.
Festen spredte seg etterhvert til andre land i Europa. Skikken bestod blant
annet i å gi små gaver, såkalte Nikolas-gaver, og ofte kom Nikolas selv med
gavene. Ved siden av den kirkelige Nikolas-festen oppstod det på 1400-tallet en
tilsvarende tradisjon der Nikolas kom med gaver i hjemmene. Selv om det har vært
flere gavegivere enn St. Nikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar
forbindelse mellom ham og julenissen.
På tross av det kristne opphavet, har den protestantiske kirken sett på
Julenissen som en konkurrent til julebudskapet i kristen forstand og til
Jesus-barnet.
Julenissen i Norge
Julefiguren, som oppstod på grunnlag av legendene om St. Nikolas, har
ingenting å gjøre med fjøsnissen, som er en østlandsk variant av den eldgamle
gardvorden eller vetten. De har bare nissenavnet felles. Dette navnet går
tilbake til mannsnavnet Nils, en nordisk form av Nikolas eller Nikolaus. Fra
slutten av 1800-tallet ble imidlertid den vesle gårdsnissen etterhvert også en
«julenisse», særlig gjennom bildeframstillinger på julekort.
Den norske julenissen er i dag likevel en sammensmeltning av den europeiske
Julemannen som kom til Norden sist på 1800-tallet, ofte kledt i vandringskappe
eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød lue. Julenissen har i nyere
tid også fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen. Gaveutdeleren
i Norge har derfor langt, lyst skjegg, rød lue og lang kappe med nikkers,
strømper og vest i grov ull under, men har ikke bispestav og er ikke tjukk.
I Norge har det ellers lenge vært tradisjon at en voksen kler seg ut som
Julenissen og kommer for å dele ut julegaver til de minste barna under
familiefesten på julaften 24. desember. Det er da vanlig å hilse selskapet med
orda «Er det noen snille barn her?». Julenisse med smågaver er også fast innslag
på juletrefester som arrangeres av barnehager, skoler og andre i romjula eller
etter nyttår.
Det er en betydelig diskusjon om hvilket sted som med rette kan kalles
julenissens hjemsted. En sterk aktør gjennom lang tid er Drøbak, men også
Longyearbyen på Svalbard mener seg berettiget til å være hans hjemsted i tillegg
til Oslo som i lang tid svarte på post merket «Til Julenissen, Nordpolen». Andre
byer som har markert seg i konkurranser om å være nissebyen fremfor noen er
Egersund og Røros.
Julenissen i Norden
Julenissen kom til Norden på slutten av 1800-tallet og fikk etterhvert
omtrent samme rolle som gaveutdeler på julaften i alle de nordiske landene. I
Sverige kalles han «Jultomten» og i Danmark «Julemanden». På Færøyene er
imidlertid den danske nissen innført som «Jólama?ur» først de siste tretti åra.
I Island er tradisjonen at det i tillegg deles ut en førjulsgave hver dag f.o.m.
12. desember fram til julaften av tretten skremselsvetter eller såkalte
julesveiner, kalt jólasveinar på Island. Disse stammer opprinnelig fra norrøne
forestillinger der de blir beskrevet som ungene til den skrekkelige
trollkjerringa Grýla, men som nå er blitt til en slags store smånisser.
Julenissen i USA og Storbritannia
Julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit
from St. Nicholas fra 1823. Den moderne julenissen som en tjukk mann med
kritthvitt skjegg, rød drakt med hvite pelskanter og flygende reinsdyr ble
gradvis introdusert i USA gjennom dikt, tegninger og barnebøker, med merkeår i
1809, 1823 og 1863.
På slutten av 1800-tallet flyttet flere samiske familier fra indre Finnmark
til Alaska sammen med 500 reinsdyr for å lære inuitter å drive reindrift. Det
norsk-amerikanske selskapet Lomen Company brukte flere av samene og reinsdyra i
en reklamekampanje for reinkjøtt. I kampanjen ble det brukt et opptog hvor
reinene blir leid av samer og i sleden som hver reinen trakk satt det en
julenisse i en haug av gaver. Den amerikanske kommersielle julemyten med Santa
Claus, Rudolf og reisen fra Nordpolen var født.
Den kommersielle myten ble senere rendyrket gjennom den
svensk/ålandsk-amerikanske illustratøren Haddon Sundbloms reklameplakater for
The Coca Cola Company i USA fra 1931. Tidligere hadde julenissen blitt avbildet
på litt forskjellig måte, hos oss ofte i tysk-dansk versjon som en gammel mann
med lang kappe, gjerne grønn, og gaver i en sekk på ryggen. Den kommersielle
cola-nissen har imidlertid siden spredt seg sammen med amerikansk populærkultur
til store deler av verden, også til Norge.
Ifølge moderne, amerikansk tradisjon framstilt i bøker og filmer bor
Julenissen på Nordpolen der han lager gaver sammen med små hjelpere eller
gnomer. Natta før juledagen, altså natt til den 25. desember, tar nissen av sted
med reinsdyr og slede og reiser rundt i hele verden med pakker og gaver som han
slipper ned gjennom skorsteinspiper eller legger i julestrømper opphengt på
peishylla eller ved sengeenden. Første juledag er derfor den store gavedagen i
den engelskspråklige verden.
De opprinnelige åtte reinsdyrene som angivelig trekker nissens slede ble
navngitt i diktet A Visit from St. Nicholas: Dasher, Dancer, Prancer, Vixen,
Comet, Cupid, Donner, Blitzen. «Donner und Blitzen» er tysk for torden og lyn.
Senere ble det niende reinsdyret introdusert i fortellingen om Reinsdyret
Rudolf, som ble skrevet i 1939 og presentert i en sang i 1949. Julenissen har ni
reinsdyr.
Julenissen kalles ofte «Father Christmas» i Storbritannia, mens han i USA har
fått navnet Santa Claus, en anglifisering av det nederlandske Sinterklaas, altså
Sankt Nikolas.
<<-- Tilbake | 
